"Refugees
in the Korem Camp" er et sterkt
følelsesmessig fotografi. Fotografen heter Sabastiao Salgado, og bildet er tatt i Etiopia i
1984.
Hvordan kan en
klikke videre på Laptoppen når dette bildet kommer tilsynet? Fotografiet viser
den virkelige sannheten der ute som er ukjent for mange av oss. Sult, flukt og
krig som tusenvis av mennesker lever under hver eneste dag. Store som små.
Bilde berører både skyldfølelse, og urettferdighet. Det triste og sinte blir
vekket i kroppen ved å se et sterkt bilde der uskyldige unge er en del av en
håpløs verden. Fotografiet er tatt i det sultherjede område i Etiopia, og er en
del av en større bildeserie.
Bildet er i
sort/hvitt. Det er mørke skyer på himmelen. Høye fjell i bakgrunn, og sanddyner
i mellomgrunn. Det er fire skikkelser i bildet. Den ene personen står dypere
inn i bildet, og en del av mellomgrunnen. Denne personen er barbeint med et
blankis over hode og ned til knærne. Skikkelsen er snudd med blikket mot
fjellene. De tre andre menneskene i fotografiet står i forgrunn, og til høyre.
Et lite barn som har vendt blikket ned i bakken, et litt eldre barn som har
blikket til venstre, og den voksne skikkelsen har blikket mot seerne. Alle er
tildekket med pledd, og to av de skjuler deler av ansiktet, mens solen treffer
inn på halve ansiktet til den lille gutten.
"Refugees in
the Korem Camp" har et rektangulært format, og teknikken fotografen har
brukt ved å velge et rektangulært/ liggende format er for å gjøre formidlingen
mer statisk og spennende. Fotoet er tatt fra et normalperspektiv. Det er bygget
opp etter horisontale linjer. Horisontallinja som ligger før fjellene starter
utrykker stillhet, og gir bildet stabilitet. Linjene som lages av sanddynene er
perspektivlinjer som leder blikket innover, og det skapes dybde og rytme. Den
vertikale aktiviteten i bildet bygges opp av menneskene. Særlig den voksne og
det unge barnet inngir energi ved at de strekker seg mot høyden i fotografiet.
Bevegelsen i bildet starter ved de tre menneskene på høyre side, og strekker
seg deretter mot venstre i bildet på grunn av den ene personen som er vendt mot
fjellene, deretter beveger blikket seg på linjene fra sanddynene og videre inn
til forsvinningspunktet som tenkes er bak den voksne mannen, og tilslutt opp på
fjellene og himmelen.
Fotoet er organisert
etter det gylne snitt, som er en matematisk utregning der det føles mest
tilfredsstillende for øyet at objektene eller linjene treffer i bilde. Ved å
dele inn "Refugees in the Korem Camp" i det gylne snitt er personene
i front plassert i den vertikale linjen til høyre og skikkelsen bak i
fotografiet er plassert i den venstre vertikale linjen. Dermed blir det
stabilitet og balanse i bildet. Hvis skikkelsen til venstre var borte hadde det
blitt en slags overvekt på høyre side, og det kan føles for seeren at
fotografiet faller mot venstre. Ved at skikkelsene er plassert i det gylne
snitt oppleves de som sentrale for bildet. Den horisontale linja før fjellene
samt den første sandbølgen er plassert i det gylne snitt, for å skape dybde og
lede blikket innover i ørkenen. I dette tilfellet er det lille barnet i front
et viktig element. Han er plassert etter den gylne triangel, for å skape en
behagelig opplevelse for seerne. Virkemiddelet som er brukt for å fremheve
perspektivet er sanddynene som forsvinner innover i bildet. I tillegg er
menneskene plasser som kjente elementer med kjente dimensjoner i forgrunnen.
Denne beviste bruken gjøres for å oppleve avstand til elementer som befinner
seg i bakgrunnen.
Ved å se på ansiktet
til den voksne mannen oppleves fargekontrast. Ansiktet er mye mørkere enn
resten av bildet. Blikket ledes til dette stedet av fotografiet på grunn av
lyskontrasten på nesa til mannen. Lyskilden kommer fra solen inn mot venstre i
bildet. Lys og skygge er et viktig virkemiddel for dette fotografiet. Sollyset
gir hardt lys som skaper synlige kontraster mellom lys og skygge for å skape
spenning. Stemningen Kommer tydelig frem ved å se på den lille guttens ansikt.
Det triste ansiktsuttrykket kommer sterkere frem da lyskilden treffer halve
ansiktet, og det oppleves dramatisk. Lyspartiet bak den voksne mannen kan
symbolisere fremdrift. Det er han som må ta vare på familien frem til målet. I
"Refugees in the Korem Camp" ligger valøren midt i gråtoneskalaen.
Fotografiet har en vakker natur av ørken og fjell, og det er stor kontrast fra
den estetiske naturen til det smertefulle som menneskene symboliserer.
Fotografen Sebastião
Salgado, født 8 februar 1944. Han utdannet seg som økonom, og grunnen til
fotografkarrieren var oppdrag for verdensbanken i Afrika. Han forlot
økonomkarrieren i 1973 og begynte å ta bilder i de sultherjede områdene i
Afrika. Han ble senere kjent som en av verdens beste dokumentarfotografer.
Salgados sterke bildeserier er tatt i svart/hvitt. Når han arbeider bruker han
kun naturlig lyssetting. Verkene hans belyser fattigdom, sult, flukt og sykdom.
Fotografen har brukt
uttrykket "Refugees in the Korem Camp" som tittelbilde i boken SHAHEL
The End som han utga i 2004. Hensikten var å belyse verdensbefolkningen om de
sultherjende områdene i Afrika.
Når en er klar over
opprinnelsen til fotografiet berører bildet følelser som skyldfølelse, tristhet
og urettferdighet. Mennesker på flukt gir sterke inntrykk. Særlig når det er
barn i situasjonen, men også når en vet at foreldrene har reist fra alle sine
eiendeler. Som mor selv oppleves medfølelse for de voksne i fotografiet, fordi
man vet hvor mye en gjør for at det kjæreste en har skal leve under trygge
rammer. Ved å se inn i øynene på den voksne personen kan en få en følelse av
håpløshet og maktløshet. Skikkelsen som er snudd kan en tolke som et siste kikk
tilbake til hjemstedet, eller at personen har gitt opp, og drømmer seg tilbake.
Den lille gutten i front ser nedtrykt ut. Sannsynligvis både sulten og sliten.
Samtidig som det er mye smerte i fotografiet oppleves det også som rolig. Etter
å hå lest og blitt bedre kjent med fotografen og hans naturlige arbeidsmåter
oppleves bildet som pålitelig.
Kilder:
Fra
<https://www.taschen.com/pages/en/catalogue/photography/all/01373/facts.sebastio_salgado_africa.htm>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar