Å TEGNE ER Å SE

 Blindkonturer:
Å tegne blindkonturer var noe av det morsomte med dette arbeidskravet. Fant ut at det beste var å holde fingeren der en startet, for å komme seg tilbake til startpunktet. Det viktige med blindtegning er å bli bevisst på alle detaljene på det du kanskje senere skal bruke som studie. 

Modifisert konturtegning:

Konturtegning ved å se på motivet:

 













Konturtegning med skygge:

STUDIE: Første studie syns jeg var utfordrende. Særlig fordi det var en menneskekropp. Selv syns jeg det likner på en kvinnekropp og ikke en mannekropp som det skulle være. Jaja en mann med feminine former:) Gjørde så godt jeg kunne med skyggelegging. Jeg har tegnet lite, så selv om det var utfordrende syns jeg det var veldig gøy.

Jeg jekket meg litt ned da vi kunne velge studie selv. Skjønte at å tegne kropper ikke var min sterkeste side, så jeg prøvde meg heller på en rødløk jeg fant liggende i kjøleskapet.

Om det var så mye enklere å tegne denne vet jeg ikke, men det likner hvertfall mer enn det første manne/kvinnekroppen. Her har jeg kommet meg et godt stygge på vei, men syns det er noe som mangler, for å få den til å se naturlig ut. Ved litt veiledning fra læreren tegnet jeg på flere linjer på løken for å markere formen, og for å fremheve linjene på skallet.

 

Flere linjer i skallet på bildet nedenfor:

Ferdig resultat av studie.

Topunkt perspektivtegning. 

Har aldri tegnet perspektivtegning før, men noe så gøy. Da en forsto teknikken og hvilke forsvinningspungt en skulle bruke når, syns jeg det var relativt greit å forstå. Jeg har tegnet en topungts perspektivtegning. En enkel perspektivtegning hadde vært morsomt å prøve på barneskolen. Jeg tror enkle bokser i perspektiv hadde elevene klart fra utviklingsstadiet gryende realisme, og oppover i alder kunne en ha avansert perspektivet noe mer.

Barns Tegneutvikling 

Tegning er en stor del av grunnskolen. Barn uttrykker seg via tegning og fokuset skal være å videreutvikling og gi barn rom til å formidle ting via tegning. Som Teige og Thorsnes relaterer til i boken Kunst og handverk- en visualisert innføring, er tegning en forskjell fra skriftspråket, da tegnesymbolene er et internasjonalt språk som taler til oss gjennom andre sanser enn de rent logiske  (Teigen & Thorsnes, 1998, s. 34). Dermed kan en side med tegning visuelt utrykke i enkelte tilfeller ytterlige enn en side med verbaltekst. 

Når det gjelder barns tegneutvikling deles den inn i stadier. Det første stadiet barn kommer til er rablestadiet som starter ved 2 årsalder. Her rabler de ned tilfeldige streker og mot slutten av stadiet settes rablestrekene sammen til forståelige tegn som også kan tolkes av oss voksne. Førskjemastadiet begynner i 4 årsalderen. Her begynner barnet å gi ting bestemte former, men kan være vanskelig for de å få til riktig form. Det å tegne handler om å se objektet som skal tegnes, og legge merke til detaljene. Noe som kan være vanskelig for et lite barn å koble sammen. Når barnet nærmer seg 5 årsalderen er førskjemastadiet. Her har de kommet til det å forme figurer på rett måte. En voksen klarer å se hva det skal forestille og de gir gjerne objektene navn. Skjemaalderen starter i 7 årsalderen. Nå gjentar barnet samme figur med små variasjoner. De har et skjema som de ser i hodet, og gjør små vekslinger ut fra disse skjemaene. Det kan være variasjoner som lang og korthåret katt. Skjørt istedenfor bukser på mennesker o.l. Fra 9 årsalder kommer de inn i et stadiet med navnet gryende realisme. Det geometriske skjemaet blir forlatt og barnet utvikler en organisk formframstilling. Barnet blir mer realist i tegningene. De har en forståelse at ting kan tegnes i ulike vinkler. Spesielt kjønnsforskjeller kommer frem. Det siste stadiet inntreffer i 12 årsalderen. Det pseudonaturalistiske stadium. Barna er mer selvkritiske. De begynner å engasjere seg følelsesmessig i arbeidet og har fokus på elementer av betydning. De blir bevisste på skyggelegging og ser hvor stor betydning skyggen har for å gi objektet et reelt utseende. Haabesland og Vavik skriver i Kunst og håndverk- hva og hvorfor at tegninger etter levende modell i denne utviklingsfasen er å anbefale, eller at elevene skal kunne identifisere seg med modellen, og selv kan tenke seg inn i forskjellige situasjoner (Haabesland & Vavik, 2000, s. 155). Dermed må læreren tenke grundig igjennom hva elevene er i stand til å tegne, for å få undervisningsopplegget vellykket.

Utviklingsstadiene er viktig å tenke på i arbeidet som lærer i grunnskolen. Ikke alle elever har nødvendigvis kommet like langt i utviklingen, men det er nødvendig å legge et undervisningsopplegg oppimot barnets utviklingsstadiet. Ved å se på det Haabesland og Vavik mener at tegning etter modell er å anbefale i det pseudonaturalistiske stadiet, men kanskje ikke i et tidligere stadiet der barn ikke er så oppmerksom på detaljer. Med denne bakgrunnen vil jeg si at blindkonturer, modifiserte konturtegninger eller skyggelegging som vi har arbeidet med i arbeidskrav 1 hører hjemme på mellomtrinnet.

Litteraturliste:

Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk : hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforl.

Teigen, T., & Thorsnes, T. (1998). Kunst og håndverk - en visualisert innføring. Oslo: Abstrakt forl.