MANDALA

Klassen var samlet på Rørestrand i Horten for lage mandalar av materialer som finnes i naturen. Vi gikk i grupper på 2-3 personer. Vi brukte en passer laget av tau og pinne for å få en fin sirkel. Vi gikk en god tur i skogen for å få inspirasjon til arbeidet. Vi Samlet inn alt fra blomster, kongler, sand og blader til dekorasjon.

Tilslutt hang vi alle mandalaene sammen med sand, for å skape en helhet.

Skulpturen er inspirert av brennende bål, og satt sammen med de fine høstfargene vi fant i skogen. Materialene som er brukt er pinner, tau gress og blader. Tauet er brukt for å binde sammen pinnene for å få skulpturen stående som et brennende bål.

Plasseringa av skulpturen skulpturen er ikke tilfeldig. den skal lede turgåere opp til mandalaene som ligger et stykke opp i skogensom leder veien opp til mandalaene. Målet var å få turgåere opp til mandalaene som ligger et stykke opp i skogen.

Mandala på Re videregående.

16.09.16 var klassen på re videregående for å lage mandalaer sammen med tre klasser som hadde tema bærekrftig utvikling. Lagde mandalaer ut av sortert avfall som vanlighvis ville ha ligget i søppelkassa.

Elevene var veldig kreative. Noen ble insperert av korker fra alkohol og lagde en mandala som symboliserte livets harde kamp mot alkoholen. De fikk inspirasjin til aktivitet de kunne gjøre på nashspiel.

Spørsmål 1. Kan denne typen arbeid bidra til å gi elever en dypere forståelse av bærekraftig utvikling? Elevene kan få en dypere forståelse av bærekraftig utvikling ved å arbeide på denne måten da de eneste materialene som ble brukt er gjenbruksmaterialer som vanlighvis ville ligget i søppelkassa. De ser restavfall som de er kjent med fra sin egen hverdag blir brukt for å dekorere og lagei kunst.

Spørsmål 2. På hvilke måter kan arbeid med mandala brukes i regning? Ved å arbeide med mandala kan en jobbe med avstand, måling, geometri, speilig, brøk og begreper og forståelse av radius og diameter. Dette passer perfekt inn i barneskolen. Da en lærer best ved å se ting visuelt. Ved tema som brøk handler det om å dele mandalaen inn i like deler, men også se at det er deler av en helhet.

GRAFIKK

Monotypi

Monotypi var spennende. Umulig å vite hvordan utfallet ble.

Eksperimentering med farger. Renner maling over plata.

 Her var målet å lage et brennende bål med dyster bakgrunn. kunne ha brukt mer svart maling for å få det enda mørkere, men bålet ble levende og rykende med flere forskjellige stadier med farger.

'








(Her skulle det vært bilde av den blå himmelen uten flaggermus som sjablonguttrykk, men sliter med å få lagt inn det bildet)

Jeg valgte tilslutt dette bildet, fordi jeg syns det er dystert og spennende på samme tid. Jeg syns det likner en mørk himmel og ville også utnytte monotypiet videre å tilføre et eller flere sjablongtrykk.

 









Dette er et monotypi med en ballettdanser som sjablongtrykk. Målet var å skape et harmonisk sjablonguttrykk og et dystert uttrykk, for å få til kontrast.

Dette monotypiet er inspirert av en himmel. For å gjøre den mer levende valgte jeg sjablonger av flaggermus. Jeg avtrykket først en, men ville gjøre bildet mer innholdsrikt trykket jeg en mindre flaggermus lenger opp, for å skape dybde i bildet.

Høytrykk- Der de fargende partiene på trykkplaten ligger høyere enn de ufargende partiene.

Første bilde på høytrykk ble slottsfjellet i Tønsberg. Denne ble risset inn med blyant på en tynn isoporplate. veldig lett materiale å jobbe med.

 










Det andre høytrykket lagde jeg på linosnitt. Motivet ble en stavkirke.

Valgte å forminske den, for at kirka skulle få flass på linosnitten, og ble da større flater å skjære ut. La det inn i Gimp. Klippet rundt det, for å få bort bakgrunnen, og tok bort deler av kirka.

Brukte Gimp til å få frem skyggefelta på kirken. Lettere å se hva som burde skjæres bort på linosnitten. Brukte blåpapir, for å få motivet over. Fargelagde alle hvite felt.



 Første trykk fikk sterke tydelige linjer, men jeg syns det ble litt lite liv. Prøvde å få til lysere i bunn og mørkere øverst, for å få en slags vinterfølelse over bildet.

Neste trykk ble bedre men skillende mellom det hvite og det svarte skulle være mere dus, for å få en myke overgang. vi prøver igjen:)

Ferdig resultat:

Her ble overgangen bedre. Det er dusere overgang fra det hvite til det sorte. Det ser ut som kirken står i snøvær. Et mer spennende bilde enn det føste.

Dyptrykk: Der de fargende partiene ligger i fordypninger i platen.

Dyptrykk var vanskelig. Det gikk greit å skjære i plexsiglasset, men å ta avtrykk var utfordrende. Det var stor forskjell på papirkvalitet, og hvor fuktige arka var da trykket ble tatt.

Tok mange trykk ved å ta bort all maling på overflaten, men syns det ble lite spennende bilde. Prøver her å la det være maling igjen på plexsiglasset, for å få et mer utrykksfult bilde. Her er arket for fuktig til at resultatet ble bra.

Jeg valgte å beskjære plexsiplata, for å få brua til å ligge i det gylne snitt.

Prøvde å få brua i lyset. Vasket da vekk vesteparten av malinga på brua. Lot noe være igjen rundt for å skape liv.

Ferdig Resultat:

Etter mange trykk ble jeg mest fornøyd med dette. Her er brua lyst opp, mørke skyer på himmelen og sort vann kommer blåsende inn fra venstre side i bildet.

Å TEGNE ER Å SE

 Blindkonturer:
Å tegne blindkonturer var noe av det morsomte med dette arbeidskravet. Fant ut at det beste var å holde fingeren der en startet, for å komme seg tilbake til startpunktet. Det viktige med blindtegning er å bli bevisst på alle detaljene på det du kanskje senere skal bruke som studie. 

Modifisert konturtegning:

Konturtegning ved å se på motivet:

 













Konturtegning med skygge:

STUDIE: Første studie syns jeg var utfordrende. Særlig fordi det var en menneskekropp. Selv syns jeg det likner på en kvinnekropp og ikke en mannekropp som det skulle være. Jaja en mann med feminine former:) Gjørde så godt jeg kunne med skyggelegging. Jeg har tegnet lite, så selv om det var utfordrende syns jeg det var veldig gøy.

Jeg jekket meg litt ned da vi kunne velge studie selv. Skjønte at å tegne kropper ikke var min sterkeste side, så jeg prøvde meg heller på en rødløk jeg fant liggende i kjøleskapet.

Om det var så mye enklere å tegne denne vet jeg ikke, men det likner hvertfall mer enn det første manne/kvinnekroppen. Her har jeg kommet meg et godt stygge på vei, men syns det er noe som mangler, for å få den til å se naturlig ut. Ved litt veiledning fra læreren tegnet jeg på flere linjer på løken for å markere formen, og for å fremheve linjene på skallet.

 

Flere linjer i skallet på bildet nedenfor:

Ferdig resultat av studie.

Topunkt perspektivtegning. 

Har aldri tegnet perspektivtegning før, men noe så gøy. Da en forsto teknikken og hvilke forsvinningspungt en skulle bruke når, syns jeg det var relativt greit å forstå. Jeg har tegnet en topungts perspektivtegning. En enkel perspektivtegning hadde vært morsomt å prøve på barneskolen. Jeg tror enkle bokser i perspektiv hadde elevene klart fra utviklingsstadiet gryende realisme, og oppover i alder kunne en ha avansert perspektivet noe mer.

Barns Tegneutvikling 

Tegning er en stor del av grunnskolen. Barn uttrykker seg via tegning og fokuset skal være å videreutvikling og gi barn rom til å formidle ting via tegning. Som Teige og Thorsnes relaterer til i boken Kunst og handverk- en visualisert innføring, er tegning en forskjell fra skriftspråket, da tegnesymbolene er et internasjonalt språk som taler til oss gjennom andre sanser enn de rent logiske  (Teigen & Thorsnes, 1998, s. 34). Dermed kan en side med tegning visuelt utrykke i enkelte tilfeller ytterlige enn en side med verbaltekst. 

Når det gjelder barns tegneutvikling deles den inn i stadier. Det første stadiet barn kommer til er rablestadiet som starter ved 2 årsalder. Her rabler de ned tilfeldige streker og mot slutten av stadiet settes rablestrekene sammen til forståelige tegn som også kan tolkes av oss voksne. Førskjemastadiet begynner i 4 årsalderen. Her begynner barnet å gi ting bestemte former, men kan være vanskelig for de å få til riktig form. Det å tegne handler om å se objektet som skal tegnes, og legge merke til detaljene. Noe som kan være vanskelig for et lite barn å koble sammen. Når barnet nærmer seg 5 årsalderen er førskjemastadiet. Her har de kommet til det å forme figurer på rett måte. En voksen klarer å se hva det skal forestille og de gir gjerne objektene navn. Skjemaalderen starter i 7 årsalderen. Nå gjentar barnet samme figur med små variasjoner. De har et skjema som de ser i hodet, og gjør små vekslinger ut fra disse skjemaene. Det kan være variasjoner som lang og korthåret katt. Skjørt istedenfor bukser på mennesker o.l. Fra 9 årsalder kommer de inn i et stadiet med navnet gryende realisme. Det geometriske skjemaet blir forlatt og barnet utvikler en organisk formframstilling. Barnet blir mer realist i tegningene. De har en forståelse at ting kan tegnes i ulike vinkler. Spesielt kjønnsforskjeller kommer frem. Det siste stadiet inntreffer i 12 årsalderen. Det pseudonaturalistiske stadium. Barna er mer selvkritiske. De begynner å engasjere seg følelsesmessig i arbeidet og har fokus på elementer av betydning. De blir bevisste på skyggelegging og ser hvor stor betydning skyggen har for å gi objektet et reelt utseende. Haabesland og Vavik skriver i Kunst og håndverk- hva og hvorfor at tegninger etter levende modell i denne utviklingsfasen er å anbefale, eller at elevene skal kunne identifisere seg med modellen, og selv kan tenke seg inn i forskjellige situasjoner (Haabesland & Vavik, 2000, s. 155). Dermed må læreren tenke grundig igjennom hva elevene er i stand til å tegne, for å få undervisningsopplegget vellykket.

Utviklingsstadiene er viktig å tenke på i arbeidet som lærer i grunnskolen. Ikke alle elever har nødvendigvis kommet like langt i utviklingen, men det er nødvendig å legge et undervisningsopplegg oppimot barnets utviklingsstadiet. Ved å se på det Haabesland og Vavik mener at tegning etter modell er å anbefale i det pseudonaturalistiske stadiet, men kanskje ikke i et tidligere stadiet der barn ikke er så oppmerksom på detaljer. Med denne bakgrunnen vil jeg si at blindkonturer, modifiserte konturtegninger eller skyggelegging som vi har arbeidet med i arbeidskrav 1 hører hjemme på mellomtrinnet.

Litteraturliste:

Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk : hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforl.

Teigen, T., & Thorsnes, T. (1998). Kunst og håndverk - en visualisert innføring. Oslo: Abstrakt forl.

 

Fotoanalyse av "Refugees in the Korem Camp."

 

"Refugees in the Korem Camp" er et sterkt følelsesmessig fotografi. Fotografen heter Sabastiao Salgado, og bildet er tatt i Etiopia i 1984.

Hvordan kan en klikke videre på Laptoppen når dette bildet kommer tilsynet? Fotografiet viser den virkelige sannheten der ute som er ukjent for mange av oss. Sult, flukt og krig som tusenvis av mennesker lever under hver eneste dag. Store som små. Bilde berører både skyldfølelse, og urettferdighet. Det triste og sinte blir vekket i kroppen ved å se et sterkt bilde der uskyldige unge er en del av en håpløs verden. Fotografiet er tatt i det sultherjede område i Etiopia, og er en del av en større bildeserie.

Bildet er i sort/hvitt. Det er mørke skyer på himmelen. Høye fjell i bakgrunn, og sanddyner i mellomgrunn. Det er fire skikkelser i bildet. Den ene personen står dypere inn i bildet, og en del av mellomgrunnen. Denne personen er barbeint med et blankis over hode og ned til knærne. Skikkelsen er snudd med blikket mot fjellene. De tre andre menneskene i fotografiet står i forgrunn, og til høyre. Et lite barn som har vendt blikket ned i bakken, et litt eldre barn som har blikket til venstre, og den voksne skikkelsen har blikket mot seerne. Alle er tildekket med pledd, og to av de skjuler deler av ansiktet, mens solen treffer inn på halve ansiktet til den lille gutten.

"Refugees in the Korem Camp" har et rektangulært format, og teknikken fotografen har brukt ved å velge et rektangulært/ liggende format er for å gjøre formidlingen mer statisk og spennende. Fotoet er tatt fra et normalperspektiv. Det er bygget opp etter horisontale linjer. Horisontallinja som ligger før fjellene starter utrykker stillhet, og gir bildet stabilitet. Linjene som lages av sanddynene er perspektivlinjer som leder blikket innover, og det skapes dybde og rytme. Den vertikale aktiviteten i bildet bygges opp av menneskene. Særlig den voksne og det unge barnet inngir energi ved at de strekker seg mot høyden i fotografiet. Bevegelsen i bildet starter ved de tre menneskene på høyre side, og strekker seg deretter mot venstre i bildet på grunn av den ene personen som er vendt mot fjellene, deretter beveger blikket seg på linjene fra sanddynene og videre inn til forsvinningspunktet som tenkes er bak den voksne mannen, og tilslutt opp på fjellene og himmelen.

Fotoet er organisert etter det gylne snitt, som er en matematisk utregning der det føles mest tilfredsstillende for øyet at objektene eller linjene treffer i bilde. Ved å dele inn "Refugees in the Korem Camp" i det gylne snitt er personene i front plassert i den vertikale linjen til høyre og skikkelsen bak i fotografiet er plassert i den venstre vertikale linjen. Dermed blir det stabilitet og balanse i bildet. Hvis skikkelsen til venstre var borte hadde det blitt en slags overvekt på høyre side, og det kan føles for seeren at fotografiet faller mot venstre. Ved at skikkelsene er plassert i det gylne snitt oppleves de som sentrale for bildet. Den horisontale linja før fjellene samt den første sandbølgen er plassert i det gylne snitt, for å skape dybde og lede blikket innover i ørkenen. I dette tilfellet er det lille barnet i front et viktig element. Han er plassert etter den gylne triangel, for å skape en behagelig opplevelse for seerne. Virkemiddelet som er brukt for å fremheve perspektivet er sanddynene som forsvinner innover i bildet. I tillegg er menneskene plasser som kjente elementer med kjente dimensjoner i forgrunnen. Denne beviste bruken gjøres for å oppleve avstand til elementer som befinner seg i bakgrunnen.

Ved å se på ansiktet til den voksne mannen oppleves fargekontrast. Ansiktet er mye mørkere enn resten av bildet. Blikket ledes til dette stedet av fotografiet på grunn av lyskontrasten på nesa til mannen. Lyskilden kommer fra solen inn mot venstre i bildet. Lys og skygge er et viktig virkemiddel for dette fotografiet. Sollyset gir hardt lys som skaper synlige kontraster mellom lys og skygge for å skape spenning. Stemningen Kommer tydelig frem ved å se på den lille guttens ansikt. Det triste ansiktsuttrykket kommer sterkere frem da lyskilden treffer halve ansiktet, og det oppleves dramatisk. Lyspartiet bak den voksne mannen kan symbolisere fremdrift. Det er han som må ta vare på familien frem til målet. I "Refugees in the Korem Camp" ligger valøren midt i gråtoneskalaen. Fotografiet har en vakker natur av ørken og fjell, og det er stor kontrast fra den estetiske naturen til det smertefulle som menneskene symboliserer.

Fotografen Sebastião Salgado, født 8 februar 1944. Han utdannet seg som økonom, og grunnen til fotografkarrieren var oppdrag for verdensbanken i Afrika. Han forlot økonomkarrieren i 1973 og begynte å ta bilder i de sultherjede områdene i Afrika. Han ble senere kjent som en av verdens beste dokumentarfotografer. Salgados sterke bildeserier er tatt i svart/hvitt. Når han arbeider bruker han kun naturlig lyssetting. Verkene hans belyser fattigdom, sult, flukt og sykdom.

Fotografen har brukt uttrykket "Refugees in the Korem Camp" som tittelbilde i boken SHAHEL The End som han utga i 2004. Hensikten var å belyse verdensbefolkningen om de sultherjende områdene i Afrika.

Når en er klar over opprinnelsen til fotografiet berører bildet følelser som skyldfølelse, tristhet og urettferdighet. Mennesker på flukt gir sterke inntrykk. Særlig når det er barn i situasjonen, men også når en vet at foreldrene har reist fra alle sine eiendeler. Som mor selv oppleves medfølelse for de voksne i fotografiet, fordi man vet hvor mye en gjør for at det kjæreste en har skal leve under trygge rammer. Ved å se inn i øynene på den voksne personen kan en få en følelse av håpløshet og maktløshet. Skikkelsen som er snudd kan en tolke som et siste kikk tilbake til hjemstedet, eller at personen har gitt opp, og drømmer seg tilbake. Den lille gutten i front ser nedtrykt ut. Sannsynligvis både sulten og sliten. Samtidig som det er mye smerte i fotografiet oppleves det også som rolig. Etter å hå lest og blitt bedre kjent med fotografen og hans naturlige arbeidsmåter oppleves bildet som pålitelig.

Kilder:

Fra <https://en.wikipedia.org/wiki/Sebasti%C3%A3o_Salgado#Publications>

Fra <https://www.taschen.com/pages/en/catalogue/photography/all/01373/facts.sebastio_salgado_africa.htm>

Fra <https://www.bing.com/images/search?q=the+end+of+the+road+Sebasti%c3%a3o+Salgado&FORM=HDRSC2>

Fra <https://books.google.no/books/about/Sahel.html?id=7QeVoGypcrMC&redir_esc=y>