Øvingsoppgave.

 Har hentet inspirasjon fra Gunnar S. Gundersen sine bilder og tatt fargene ut fra ukebladet Hytteliv. Jeg valgte å bruke fargene grønn, orange og gul. Der gulfargen skaper liv og varme.

Bildet øverst til venstre er egenvalgte farger fra ukebladet.
Bildet øverst til høyre er kulørsvakt. Jeg har tilsatt hvit i blandingen fra første bildet.
Bildet nederst til venstre er kulørsterkt. Her vises fargene best fordi blandingen er ikke tilsatt hvit eller sort, som utrykket blir dempet av.
Bildet nederst til høyre har hoveduttrykk i orange, og den blå er komplementærfargen til orange. Den er tilsatt for å utfylle bildet og skape spenning. I dette bildet er det ikke likevekt, fordi orange tar større plass og oppmerksomhet enn blå på arket. Det kreves dobbelt så mye blått i forhold til orange for å oppnå likevekt.

Undervisningsopplegg Del 4.

Tverrfaglig undervisningsopplegg for 4.klasse i Kunst og Håndverk og matematikk.

Oppgave: Du skal bruke geometriske figurer til å lage et hus, gate eller by. Ved ferdig produkt gå sammen to og to og forklar hvilke geometriske figurer du har valgt å bruke.

Utstyr:

• Saks (en til hver)
• Et A3 ark til hver elev
• Fargeark
• Lim
• Linjal
• Konkretiseringsverktøy (visuelt er det satt opp former for trekant, firkant, rektangel, sirkel, kvadrat, trapes, likesidet trekant, parallellogram og sylinder.

Rammefaktorer:

• Oppgaven utføres i klasserommet
• En lærer
• Disponibel tid er 3x3 skoletimer.
• Elevene har tidligere hatt undervisning om geometriske figurer, og er kjent med begrepene sirkel, firkant, trekant, rektangel og kvadrat.
• Oppgaven har lav innfallsvinkel, og kan utføres med ulik vanskelighetsgrad, hvis det er små/store variasjoner mellom elevene.

Kompetansemål fra LK06:

Kunst og håndverk 4.årstrinn

• Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer.

Matematikk 4.årstrinn

• Kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangkantar, sylyndrar og polyeder. Tegne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design.

 

Formålet og hensikten med undervisningen.

• Øke elevenes begrepsforståelse av geometriske figurer.
• Være dekorative med geometriske former.
• Bli bevisste på geometriske former i omgivelsene.
• Kunnskap om egenskapene til de forskjellige geometriske formene.
• Måle opp ved hjelp av linjal med cm.
• Eksperimentering av geometriske former

Grunnleggende ferdigheter denne økten:

• Størst fokus på muntlighet.

Innhold og arbeidsmåter:

• Introduksjon: Starten av timen går vi igjennom begrepene på de formene elevene kjenner fra før av. Presenterer også nye begreper og former. Viser frem eksempler og forklarer hva som er særegent for hver enkelt. De får også prøve seg selv i helklasse. Lærer holder opp noen forskjellige geometriske figurer, og elevene skal respondere ved å rekke opp hånda og svare.

• Eksperimentering: Elevene får utdelt en kasse med geometriske figurer de skal eksperimentere og sette de sammen på forskjellige måter. De får ikke beskjed om hva de skal lage, men de sitter selv og undersøker formene.

• Elevene sitter på hver sin pult. Henter saks, A3 ark, fargeark, linjal og lim. Elevene skal lage hus, gate eller by med geometriske former. Materialet som skal brukes er fargepapir. De skal selv måle, regne og klippe ut de geometriske formene, og sette de sammen. De kan selv lage så dekorative hus/bygninger de ønsker så lenge de bruker geometriske former.

• I denne oppgaven kan de faglig sterke elevene bruke de ukjente begrepene og formene som kvadrat, trapes, likesidet trekant, parallellogram og sylinder hyppig. De kan også eksperimentere med geometriske figurer og se om de kan finne flere former med de aktuelle kriteriene, men som ser annerledes ut enn det læreren introduserte før det praktiske startet.

• Når elevene er ferdige skal de gå sammen to og to, og arbeide med muntlighet. De skal muntlig forklare for hverandre hvilke geometriske former de har benyttet seg av. De skal både bruke begrepene de har lært om formene, og forklare til sidemann hvorfor denne geometriske figuren har som er særegent fra de andre. Hvorfor det er en trekant, firkant, rektangel, sirkel, kvadrat, trapes, likesidet trekant, parallellogram eller sylinder. Dette er for å bevisstgjøre og utvide begrepsforståelsen til elevene.

Vurdering i undervisningen:

Læringsmål: Kunst og Håndverk: Eksperimentere og konstruere med geometriske former.

Matematikk: Bygge og utforske med geometriske former, og klassifisere geometriske figurer

 i forhold til egenskaper.

Læringsmål	I gang	Underveis	Mot må
K&H: Eksperimentere og konstruere med geometriske former.	Bruke kjente geometriske figurer i eksperimentering og konstruksjon av oppgaven.	Anvende kjente og ukjente geometriske former i eksperimentering og konstruering.  Bruke formene riktig i forhold til vinkler og retning.	Identifiserer og sammenlikner kjente og ukjente geometriske former i eksperimentering og konstruering av oppgaven. Ha riktig proporsjoner ved de geometriske formene som er brukt på samme bygning.
Matematikk: Klassifisere geometriske figurer i forhold til egenskaper	Gjenforteller egenskapene til kjente geometriske figurer i sitt arbeidet.	Forklarer med egne ord egenskapene til de kjente geometriske figurene, og bruke fagbegrep om sitt arbeid. Vise engasjement i ukjente geometriske figurer.	Identifisere kjente og ukjente geometriske figurer, kunne sammenlikne de og vite egenskapene til hver enkelt. Bruke fagbegrep om figurene.

 Jeg har laget et undervisningopplegg med geometriske former tverrfaglig med matematikk fordi, kompetansemålene i kunst og håndverk på geometriske figurer inngår også i matematikk. Det meste rundt oss er bygget opp av geometriske grunnformer, og det er viktig at barn får en forståelse av dette. Barneskoleelever bør utforske geometriske figurer både visuelt og taktilt. Ifølge Smestad bør elever oppleve geometriske former ved å føle dem uten å se det visuelt, fordi det gir en annen opplevelse og beskrivelsene blir rikere (Smestad: 2008, s.5). Det er derfor viktig at elevene får eksperimentere ulike geometriske former, før de setter igang med selve oppgaven med å konstruere hus,by eller gate med geometriske figurer. Lærebøker idag inneholder multimodale tekster. Det er mange konstruksjoner som kan være vanskelig å forstå, ved at konstruksjonen i boka er 2d, mens elevene må tenke at konstruksjonen er i 3d. Det er da viktig at elevene jobber mye med geometriske figurer i 3d. Dette får jeg støtte av Karlsen og Maagerø som har undersøkt hvordan elever benytter seg av tegningene i lærebøkene, der oppdaget de at mange hadde problemer med å lese de tredimensjonale tegningene (Føsker: 2012, s. 65). Skulle jeg gjort noe annerledes kunne elevene laget 3dimensjonale geometriske figurer av papp, for å trene på forståelsen av hvordan 3 dimensjonale formene er bygget opp. Også iform av hvordan sammensatte figurer er laget. foreksempel en låve som et rektangel, og en trekant som tak. Viktig at elevene får forståelsen av at disse kan deles opp, når en skal arbeide med volum og areal av figurer.

Litteratur:

Føsker, L. I. (2012). Grip rommet!: barns utvikling av romforståelse og barnehagelærerens systematiske arbeid med det. Rom for matematikk i barnehagen, ss. 61-89.

Smestad, B. (2008). Geometriaktiviteter i lys av van Hieles teorier. Tangenten, ss. 1-6.

Skulptur i leire

Oppgave: Arbeide med organiske former i leire. Skulpturen skal være abstrakt.

Min inspirasjon er bassert på blader og bølger, men den skal settes sammen slik det at ikke skal assosieres med det naturalistiske. Startet med en leireklump. Knadde leira godt, for å få ut luftboblene. Ved luftbobler i leira kan produktet fort sprekke under brenning. Jeg kjevlet ut en stor flate som var ca 1cm tykk. Brukte en kniv og skåret ut tre former.

Det er laget to forskjellige størrelser og de to minste er laget i forskjellige fasonger for å skape variasjon.

Strukturen som er laget i leira er laget av en isoporkule. Presset hardt ned for å få et mer organisk uttrykk og ikke naturalistisk.

 Klar til tørk. Gjenstandene som ligger under er for at figuren skal holde formene under tørking. Det tørket i tre uker før brenning.

Klar til brenning:

Ferdig resultat:

Jeg valgte ikke å lime formene sammen, fordi det var mange fine former og skygger som kom frem når jeg fotograferte den. Kanskje jeg endrer dette til eksamen og limer den til en fast positur.

Skulptur i papp og papir

Oppgave: Ta utgangspunkt i en todimensjonal form og bearbeide den slik at den blir tredimensjonal. materialet skulpturene skal lages i er papp, papir eller papp. skal arbeide bevisst med bruk av geometriske former og hvordan disse kan settes sammen til nye former.

Denne skulpturen har jeg hentet inspirasjon fra et bokmerke.

Jeg har tatt utgangspunktet i et kvadrat i 2D.

Når jeg brettet kvadratet ut til 3D ble den geometriske figuren til en drake der to og to sider har samme lengde og to sider med samme lengde har et felles hjørne. 

Etter å ha brettet uttallige mange bokmerker begynte jeg å sette de sammen.

Jeg valgte å brette noen svarte, for å få inn kontrast. Jeg brettet også noen mindre bokmerker for å gjøre skulpturen mer spennende og få en mykere avslutning. Først tenkte jeg å sette skulpturen oppover på ståltrå, men det er utrolig mange måter å sette den sammen på så jeg ville ikke begrense mulighetene til skulpturen, derfor er den mobil.

Ved å legge skulpturen på svart underlag med lyssetting ble det flere interresante skygger.

MANDALA

Klassen var samlet på Rørestrand i Horten for lage mandalar av materialer som finnes i naturen. Vi gikk i grupper på 2-3 personer. Vi brukte en passer laget av tau og pinne for å få en fin sirkel. Vi gikk en god tur i skogen for å få inspirasjon til arbeidet. Vi Samlet inn alt fra blomster, kongler, sand og blader til dekorasjon.

Tilslutt hang vi alle mandalaene sammen med sand, for å skape en helhet.

Skulpturen er inspirert av brennende bål, og satt sammen med de fine høstfargene vi fant i skogen. Materialene som er brukt er pinner, tau gress og blader. Tauet er brukt for å binde sammen pinnene for å få skulpturen stående som et brennende bål.

Plasseringa av skulpturen skulpturen er ikke tilfeldig. den skal lede turgåere opp til mandalaene som ligger et stykke opp i skogensom leder veien opp til mandalaene. Målet var å få turgåere opp til mandalaene som ligger et stykke opp i skogen.

Mandala på Re videregående.

16.09.16 var klassen på re videregående for å lage mandalaer sammen med tre klasser som hadde tema bærekrftig utvikling. Lagde mandalaer ut av sortert avfall som vanlighvis ville ha ligget i søppelkassa.

Elevene var veldig kreative. Noen ble insperert av korker fra alkohol og lagde en mandala som symboliserte livets harde kamp mot alkoholen. De fikk inspirasjin til aktivitet de kunne gjøre på nashspiel.

Spørsmål 1. Kan denne typen arbeid bidra til å gi elever en dypere forståelse av bærekraftig utvikling? Elevene kan få en dypere forståelse av bærekraftig utvikling ved å arbeide på denne måten da de eneste materialene som ble brukt er gjenbruksmaterialer som vanlighvis ville ligget i søppelkassa. De ser restavfall som de er kjent med fra sin egen hverdag blir brukt for å dekorere og lagei kunst.

Spørsmål 2. På hvilke måter kan arbeid med mandala brukes i regning? Ved å arbeide med mandala kan en jobbe med avstand, måling, geometri, speilig, brøk og begreper og forståelse av radius og diameter. Dette passer perfekt inn i barneskolen. Da en lærer best ved å se ting visuelt. Ved tema som brøk handler det om å dele mandalaen inn i like deler, men også se at det er deler av en helhet.

GRAFIKK

Monotypi

Monotypi var spennende. Umulig å vite hvordan utfallet ble.

Eksperimentering med farger. Renner maling over plata.

 Her var målet å lage et brennende bål med dyster bakgrunn. kunne ha brukt mer svart maling for å få det enda mørkere, men bålet ble levende og rykende med flere forskjellige stadier med farger.

'








(Her skulle det vært bilde av den blå himmelen uten flaggermus som sjablonguttrykk, men sliter med å få lagt inn det bildet)

Jeg valgte tilslutt dette bildet, fordi jeg syns det er dystert og spennende på samme tid. Jeg syns det likner en mørk himmel og ville også utnytte monotypiet videre å tilføre et eller flere sjablongtrykk.

 









Dette er et monotypi med en ballettdanser som sjablongtrykk. Målet var å skape et harmonisk sjablonguttrykk og et dystert uttrykk, for å få til kontrast.

Dette monotypiet er inspirert av en himmel. For å gjøre den mer levende valgte jeg sjablonger av flaggermus. Jeg avtrykket først en, men ville gjøre bildet mer innholdsrikt trykket jeg en mindre flaggermus lenger opp, for å skape dybde i bildet.

Høytrykk- Der de fargende partiene på trykkplaten ligger høyere enn de ufargende partiene.

Første bilde på høytrykk ble slottsfjellet i Tønsberg. Denne ble risset inn med blyant på en tynn isoporplate. veldig lett materiale å jobbe med.

 










Det andre høytrykket lagde jeg på linosnitt. Motivet ble en stavkirke.

Valgte å forminske den, for at kirka skulle få flass på linosnitten, og ble da større flater å skjære ut. La det inn i Gimp. Klippet rundt det, for å få bort bakgrunnen, og tok bort deler av kirka.

Brukte Gimp til å få frem skyggefelta på kirken. Lettere å se hva som burde skjæres bort på linosnitten. Brukte blåpapir, for å få motivet over. Fargelagde alle hvite felt.



 Første trykk fikk sterke tydelige linjer, men jeg syns det ble litt lite liv. Prøvde å få til lysere i bunn og mørkere øverst, for å få en slags vinterfølelse over bildet.

Neste trykk ble bedre men skillende mellom det hvite og det svarte skulle være mere dus, for å få en myke overgang. vi prøver igjen:)

Ferdig resultat:

Her ble overgangen bedre. Det er dusere overgang fra det hvite til det sorte. Det ser ut som kirken står i snøvær. Et mer spennende bilde enn det føste.

Dyptrykk: Der de fargende partiene ligger i fordypninger i platen.

Dyptrykk var vanskelig. Det gikk greit å skjære i plexsiglasset, men å ta avtrykk var utfordrende. Det var stor forskjell på papirkvalitet, og hvor fuktige arka var da trykket ble tatt.

Tok mange trykk ved å ta bort all maling på overflaten, men syns det ble lite spennende bilde. Prøver her å la det være maling igjen på plexsiglasset, for å få et mer utrykksfult bilde. Her er arket for fuktig til at resultatet ble bra.

Jeg valgte å beskjære plexsiplata, for å få brua til å ligge i det gylne snitt.

Prøvde å få brua i lyset. Vasket da vekk vesteparten av malinga på brua. Lot noe være igjen rundt for å skape liv.

Ferdig Resultat:

Etter mange trykk ble jeg mest fornøyd med dette. Her er brua lyst opp, mørke skyer på himmelen og sort vann kommer blåsende inn fra venstre side i bildet.