Undervisningsopplegg Del 4.

Tverrfaglig undervisningsopplegg for 4.klasse i Kunst og Håndverk og matematikk.

Oppgave: Du skal bruke geometriske figurer til å lage et hus, gate eller by. Ved ferdig produkt gå sammen to og to og forklar hvilke geometriske figurer du har valgt å bruke.

Utstyr:

• Saks (en til hver)
• Et A3 ark til hver elev
• Fargeark
• Lim
• Linjal
• Konkretiseringsverktøy (visuelt er det satt opp former for trekant, firkant, rektangel, sirkel, kvadrat, trapes, likesidet trekant, parallellogram og sylinder.

Rammefaktorer:

• Oppgaven utføres i klasserommet
• En lærer
• Disponibel tid er 3x3 skoletimer.
• Elevene har tidligere hatt undervisning om geometriske figurer, og er kjent med begrepene sirkel, firkant, trekant, rektangel og kvadrat.
• Oppgaven har lav innfallsvinkel, og kan utføres med ulik vanskelighetsgrad, hvis det er små/store variasjoner mellom elevene.

Kompetansemål fra LK06:

Kunst og håndverk 4.årstrinn

• Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer.

Matematikk 4.årstrinn

• Kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangkantar, sylyndrar og polyeder. Tegne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design.

 

Formålet og hensikten med undervisningen.

• Øke elevenes begrepsforståelse av geometriske figurer.
• Være dekorative med geometriske former.
• Bli bevisste på geometriske former i omgivelsene.
• Kunnskap om egenskapene til de forskjellige geometriske formene.
• Måle opp ved hjelp av linjal med cm.
• Eksperimentering av geometriske former

Grunnleggende ferdigheter denne økten:

• Størst fokus på muntlighet.

Innhold og arbeidsmåter:

• Introduksjon: Starten av timen går vi igjennom begrepene på de formene elevene kjenner fra før av. Presenterer også nye begreper og former. Viser frem eksempler og forklarer hva som er særegent for hver enkelt. De får også prøve seg selv i helklasse. Lærer holder opp noen forskjellige geometriske figurer, og elevene skal respondere ved å rekke opp hånda og svare.

• Eksperimentering: Elevene får utdelt en kasse med geometriske figurer de skal eksperimentere og sette de sammen på forskjellige måter. De får ikke beskjed om hva de skal lage, men de sitter selv og undersøker formene.

• Elevene sitter på hver sin pult. Henter saks, A3 ark, fargeark, linjal og lim. Elevene skal lage hus, gate eller by med geometriske former. Materialet som skal brukes er fargepapir. De skal selv måle, regne og klippe ut de geometriske formene, og sette de sammen. De kan selv lage så dekorative hus/bygninger de ønsker så lenge de bruker geometriske former.

• I denne oppgaven kan de faglig sterke elevene bruke de ukjente begrepene og formene som kvadrat, trapes, likesidet trekant, parallellogram og sylinder hyppig. De kan også eksperimentere med geometriske figurer og se om de kan finne flere former med de aktuelle kriteriene, men som ser annerledes ut enn det læreren introduserte før det praktiske startet.

• Når elevene er ferdige skal de gå sammen to og to, og arbeide med muntlighet. De skal muntlig forklare for hverandre hvilke geometriske former de har benyttet seg av. De skal både bruke begrepene de har lært om formene, og forklare til sidemann hvorfor denne geometriske figuren har som er særegent fra de andre. Hvorfor det er en trekant, firkant, rektangel, sirkel, kvadrat, trapes, likesidet trekant, parallellogram eller sylinder. Dette er for å bevisstgjøre og utvide begrepsforståelsen til elevene.

Vurdering i undervisningen:

Læringsmål: Kunst og Håndverk: Eksperimentere og konstruere med geometriske former.

Matematikk: Bygge og utforske med geometriske former, og klassifisere geometriske figurer

 i forhold til egenskaper.

Læringsmål	I gang	Underveis	Mot må
K&H: Eksperimentere og konstruere med geometriske former.	Bruke kjente geometriske figurer i eksperimentering og konstruksjon av oppgaven.	Anvende kjente og ukjente geometriske former i eksperimentering og konstruering.  Bruke formene riktig i forhold til vinkler og retning.	Identifiserer og sammenlikner kjente og ukjente geometriske former i eksperimentering og konstruering av oppgaven. Ha riktig proporsjoner ved de geometriske formene som er brukt på samme bygning.
Matematikk: Klassifisere geometriske figurer i forhold til egenskaper	Gjenforteller egenskapene til kjente geometriske figurer i sitt arbeidet.	Forklarer med egne ord egenskapene til de kjente geometriske figurene, og bruke fagbegrep om sitt arbeid. Vise engasjement i ukjente geometriske figurer.	Identifisere kjente og ukjente geometriske figurer, kunne sammenlikne de og vite egenskapene til hver enkelt. Bruke fagbegrep om figurene.

 Jeg har laget et undervisningopplegg med geometriske former tverrfaglig med matematikk fordi, kompetansemålene i kunst og håndverk på geometriske figurer inngår også i matematikk. Det meste rundt oss er bygget opp av geometriske grunnformer, og det er viktig at barn får en forståelse av dette. Barneskoleelever bør utforske geometriske figurer både visuelt og taktilt. Ifølge Smestad bør elever oppleve geometriske former ved å føle dem uten å se det visuelt, fordi det gir en annen opplevelse og beskrivelsene blir rikere (Smestad: 2008, s.5). Det er derfor viktig at elevene får eksperimentere ulike geometriske former, før de setter igang med selve oppgaven med å konstruere hus,by eller gate med geometriske figurer. Lærebøker idag inneholder multimodale tekster. Det er mange konstruksjoner som kan være vanskelig å forstå, ved at konstruksjonen i boka er 2d, mens elevene må tenke at konstruksjonen er i 3d. Det er da viktig at elevene jobber mye med geometriske figurer i 3d. Dette får jeg støtte av Karlsen og Maagerø som har undersøkt hvordan elever benytter seg av tegningene i lærebøkene, der oppdaget de at mange hadde problemer med å lese de tredimensjonale tegningene (Føsker: 2012, s. 65). Skulle jeg gjort noe annerledes kunne elevene laget 3dimensjonale geometriske figurer av papp, for å trene på forståelsen av hvordan 3 dimensjonale formene er bygget opp. Også iform av hvordan sammensatte figurer er laget. foreksempel en låve som et rektangel, og en trekant som tak. Viktig at elevene får forståelsen av at disse kan deles opp, når en skal arbeide med volum og areal av figurer.

Litteratur:

Føsker, L. I. (2012). Grip rommet!: barns utvikling av romforståelse og barnehagelærerens systematiske arbeid med det. Rom for matematikk i barnehagen, ss. 61-89.

Smestad, B. (2008). Geometriaktiviteter i lys av van Hieles teorier. Tangenten, ss. 1-6.